Bokanmeldelse
Tidkrevende men nyttig mal for barneverntjenesten
Vi jobber begge som barnevernkuratorer ved barneverntjenesten i Kristiansand kommune, avdeling tiltak. Magda Ch. Jensen Omestad har jobbet i barneverntjenesten i 18 år, har videreutdanning innen familieterapi, veiledningspedagogikk og psykososialt arbeid med barn, unge og deres familier.
Ole Bjørn Gautefall har seks års fartstid i barneverntjenesten, og har videreutdanning innen veiledningspedagogikk.
Kvellos bok er blitt gjennomgått og diskutert i vår avdeling. Hos oss har fire av barnevernkuratorene gått på kurs med Øyvind Kvello. I tillegg har undersøkelses-avdelingen ved vår barneverntjeneste også deltatt på dette kurset.
Vi har et ønske om å kunne si noe om boken til Kvello ut fra vår praksis som er fra en tiltaksavdeling i barneverntjenesten. Vi har tatt oss den frihet og bruke blant annet utredningsmalen til å evaluere hjelpetiltak som var igangsatt i en familie.
Målet med boka er å samle forskningsbasert kunnskap som utgjør et viktig grunnlag for barnevernets beslutninger (s.9). Forfatteren har laget sjekklister som verktøy for vurderinger som foretas. Målet med sjekklistene er at disse skal kunne føre til en bedre og mer målrettet vurdering av om omsorgen for et barn er god nok. For at sjekklistene kan brukes på denne måten, er det etter forfatterens mening viktig at barnevernarbeideren har tilegnet seg kunnskap om teori og empiri som de ulike sjekklistene er basert på.
Boken «utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling» er primært rettet mot undersøkelse i barneverntjenesten. Forfatteren bruker transaksjonsmodellen som teoretisk grunnlag for resten av boken, og denne er utførlig beskrevet i første kapittel. Denne modellen går som en rød tråd gjennom boken.
I denne teorien er risiko- og beskyttelsesfaktorene svært sentrale. Bærebjelkene her er tidsperspektivet (dimensjonen), arv og miljø, delt- og ikke delt miljø og stress og sårbarhet. De to siste blir nå ofte omtalt som risiko- og beskyttelsesfaktorer i et barns oppvekstmiljø. Kvello sier at det er viktig å forstå på hvilken måte disse tre faktorene står i gjensidig påvirkningsforhold til hverandre.
Risikofaktorer blir benevnt som en betegnelse på alle de faktorer som sannsynliggjør faren for blant annet utvikling av psykiske lidelser og atferdsproblemer. Beskyttelsesfaktorer er de forhold som en ser demper faren for utvikling av adferdsvansker. Kvello sier at det er viktig å analysere risiko- og beskyttelsesfaktorene for å forstå barns utvikling.
Slik vi forstår Kvello, mener han at mange av de barna som barneverntjenesten jobber med som regel har en opphopning av risikofaktorer. Flere av disse barna har ofte vansker på tvers av de arenaene de ferdes i, og har størst risiko for å utvikle vansker. Kvello sier at tiltakene fra barneverntjenesten må dekke flere områder, og de må være omfattende.
Etter å ha arbeidet med innholdet i boka, har vi en opplevelse av at forfatteren har opplevd at barneverntjensten har fått mye kritikk for måten beslutninger og avgjøreleser er blitt fattet på. Kritikken har gått på at det er mangel på faglighet i avgjørelsesgrunnlag og beslutninger. Det er blitt hevdet at faglighet er kommet i skyggen av personlige oppfatninger og antakelser. Vår oppfatning er at forfatteren ønsker at denne boken kan være et hjelpemiddel slik at barneverntjenestens faglige grunnlag i forhold til vurderinger og beslutninger kan bli bedre. Et av disse hjelpemidlene, som Kvello har utarbeidet, er en utredningsmal. Denne er et skjema som er sammensatt av forskjellige vurderingsdimensjoner, og som er rettet mot undersøkelser i barneverntjenesten. I boken er et eksempel på bruk av malen presentert fra side 95 til og med side 126.
Vi jobber i en tiltaksavdeling, og valgte bevisst å prøve ut Kvello sin mal for å evaluere en barnevernsak til tross for at malen er ment for utredninger i en undersøkelse. Vi hadde lyst til å prøve malen for å se om den kunne fungere som et verktøy også for oss. Det vi valgte var å bruke malen i forhold til å evaluere og vurdere situasjonen for barna i en familie som hadde hjelpetiltak som var hjemlet etter lov om barneverntjenester § 4-4, som er basert på frivillighet. Siden situasjonen for barna i familien var svært alvorlig, måtte vi vurdere om tiltakene var gode nok i forhold til om barna fortsatt kunne bo hjemme.
Når vi valgte å bruke utredningsmalen opplevde vi at sjekklistene var viktige å bruke. På grunn av at vi har gjennomgått hele boken i løpet av våren og høsten 2008, visste vi hvor vi kunne finne det vi hadde bruk for ut fra familiens problematikk.
I planleggingsfasen gikk vi gjennom utredningsmalen for å være konkrete og planlegge observasjonene vi skulle foreta. Vi hadde observasjoner i ulike situasjoner som varte i ca to til tre timer. Vi fylte ut utredningsmalen ut fra det vi observerte, og brukte denne ved tilbakemelding til foreldrene. Det vi opplevde var at tilbakemeldningene til foreldrene ble svært konkrete. Vi kunne i denne delen av jobben bruke teori, forskning og erfaringer, og vurdere hva som er viktig for barna ut fra de vi hadde observert. Det vi opplevde som svært bra var at vi kunne si hva slags risikofaktorer vi hadde observert på ulike arenaer, og hva vi hadde sett av beskyttelsesfaktorer. Til slutt kunne vi si hva som ville være av betydning for barnas videre utvikling. Det som var bra var at foreldrene på denne måten ble bevisst hvor viktige de er for at deres barn kan utvikle seg på en positiv måte.
I gjennomføringsfasen opplevde vi at vi brukte mye tid når vi tok i bruk Kvellos mal. Før vi startet måtte vi lese om igjen forfatterens eksempler i boken, diskutere hvordan vi skulle anvende malen og om det var formålstjenelig å bruke den i vårt arbeid med familien. Malen er, som tidligere nevnt, tenkt som en utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Vi fant elementer av alle disse tre risikofaktorene i familien. Å fylle ut utredningsmalen tok også lengre tid enn vi hadde trodd. Det gjorde også tilbakemeldingen til foreldrene. Til tross for dette, var vår erfaring at denne utredningsmalen var et flott verktøy når vi i tillegg brukte sjekklistene, teorien og forskning rundt problematikken som var i familien. Ved å bruke risiko- og beskyttelsesfaktorer kunne vi vurdere barnas situasjon i familien på en annen måte enn vi har gjort tidligere.
Den erfaringen vi satt igjen med når vi så på hvordan vi tidligere har arbeidet i forhold til evaluering av hjelpetiltak i saker med stor grad av omsorgssvikt, var at evalueringen ble mer strukturert. Dersom vi ikke hadde brukt utredningsmalen, ville en del av jobben vært lik. Nå ble en del av evalueringen annerledes. Ved evalueringer har vi ofte basert oss på hva andre har observert, og mindre på hva vi selv har erfart i forhold til barnas situasjon i hjemmet og på andre arenaer. Nå gjorde vi observasjonene selv, og hadde også med oss andres informasjon i vår evaluering. Vi kunne være trygge på at vi foretok en evaluering som var basert på faglighet og ikke hadde noen form for antagelser.
Det vi har lært er at vi må planlegge observasjonene over en tidsperiode som ikke varer for lenge, og at tilbakemeldingene må komme få dager etter siste observasjon. For at dette skal la seg realisere må vi som barnevernkuratorer få aksept på at dette er en modell vi kan jobbe etter, fordi det tar tid å gjennomføre denne form for evaluering. Vi mener at det må tas opp i organisasjonene om barneverntjenesten skal prioritere å bruke Kvellos modell i den jobben vi skal utføre.
Da vi startet opp med å bruke utredningsmalen og sjekklistene opplevde vi at det ikke var så enkelt som vi hadde lyst til at det skulle være. Vi valgte likevel å gjennomføre det vi hadde planlagt, og har fått erfaring som gjør at vi vil fortsette å bruke Kvellos bok i vårt arbeide. At det ikke er helt enkelt i begynnelsen når bokens innhold blir brukt i praksis, bør ikke bli en årsak til ikke å prøve dette ut. Vi utfordrer andre barneverntjenester rundt i landet til å sette av tid til å bli kjent med Kvellos bok og prøve den i praksis.
Til slutt vil vi oppfordre politikere og andre pedagoger til å lese denne boken.